/ 18.10.2018

Om samfunnsansvar

Abonner på nyhetsbrev

Ingen virksomheter driver i fullkommen isolasjon. Alt vi gjør har virkninger, noen av dem bare innad i virksomheten, men mange påvirker verden omkring oss. Noen av virkningene kan være samfunnsmessig uheldige selv om de kan synes positive innad. Økt bevissthet om virkningene av det vi gjør og ikke gjør, bidrar til at samfunnsansvar står på agendaen i mange virksomheter. Det gjelder like mye i offentlig som i privat sektor, i kommersiell såvel som i ideell virksomhet. Det gjelder også for oss i Habberstad.

Vi tror at samfunnsansvar gir et perspektiv som bidrar til bedre balanse mellom ulike interessenter, og vi tror ikke at dette vil gå utover lønnsom drift.

Men vi kan heller ikke late som om dette med samfunnsansvar er enkelt. Det handler om noe mer enn å gi noen kroner til et godt formål i stedet for å sende ut julekort. Slik veldedighet er ikke galt, men vi tenker at samfunnsansvar er noe mer. Kanskje det handler mer om hvordan vi tjener pengene våre enn hvordan vi bruker dem?

I Habberstad har vi nylig hatt et internt seminar for å få klarere tanker om dette. Hva skal samfunnsansvar bety for vår lille bedrift? Vi har ikke konkludert, men har startet en modningsprosess som kanskje andre kan ha utbytte av å få innblikk i.

Vi kom opp med en lang rekke ideer, og de spenner over et stort spekter av tiltak. Det handler om hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre, om bidrag til samfunnsnyttige organisasjoner og om hvilke kunder vi ønsker å satse på. Da ligger det nær å tenke at vi skal si nei til andre kunder, om de skulle melde seg. De som er miljøverstinger eller har tvilsom forretningsmoral har vi ikke som kunder i dag heller, så på dette feltet ble det ikke så krevende å formulere mulige tiltak.

En av arbeidsgruppene strukturerte sine forslag innen "Små ideer", "Store ideer" og "Tanker". Artikkelforfatteren har tolket andre gruppers forslag inn i en slik mal, og har for egen regning delt dem i størrelseskategorier fra XS via S, M, L til XL. I hvilken grad ideene har betydning for daglig drift er avgjørende for hvilken kategori som er valgt. Her er noen eksempler:

XS: "Strandrydding som sosial aktivitet". Det forhindrer ikke forsøpling, men kan begrense skadevirkninger lokalt. Og det kan utvilsomt gjøres til en sosialt hyggelig samling, noe som ikke er uvesentlig for oss konsulenter som tilbringer mye av arbeidstiden ute hos kunder.

S: "Redusere bruk av taxi og buss ved å anskaffe el-sykkel til bruk ved kortere kundebesøk". Et tiltak som vil gi mindre miljømessig belastning og som også kan gi helsemessig gevinst for syklisten. Et beslektet forslag gikk på å begrense tilgangen til parkeringsplasser for ansatte. Siden Habberstad kun har én eneste plass fra før, er det ikke mye å vinne her. Det normale for våre rådgivere er å bruke kollektive reisemåter til jobb, og enkelte sykler året rundt.

M: Som eksempel på et middelstort tiltak kan vi nevne dette: "Hjelp til nye landsmenn og nyutdannede til å komme ut i relevante jobber gjennom å tilby rådgiving, intervjutrening og CV-kurs". Vi vet at det er svært vanskelig for en stor del av innvandrerne å komme ut i arbeid. Det er mange årsaker, men mange av disse menneskene har faktisk god utdannelse og relevant erfaring. Språk og kultur kan være utfordrende likevel, men for en del vil dette være overkommelig. Vi kan ikke hjelpe analfabeter, men antakelig vil enkelte kunne ha nytte av praktisk hjelp med CV og søknadsprosesser. Nyutdannede, om de er innvandrere eller innfødte, vil kunne slite med intervjusituasjonen. Intervjutrening vil kunne være nyttig for mange. Habberstads eksperter på rekruttering vil ha verdifull erfaring å bidra med her. Den største effekten ville kanskje være om vi tilbød opplæring av instruktører. "Train the trainers" er en tilnærming som har mye for seg.

L: Et forslag med større konsekvenser for bedriften, vil være dette: "De som «sitter på benken» skal jobbe pro bono for utvalgte not-for-profit-organisasjoner". Det "å sitte på benken" betyr i vår sammenheng at rådgiveren er ferdig med et oppdrag, og har ennå ikke begynt på det neste. Vanligvis vil slike tidsperioder bli brukt på tilbudsarbeid, utvikling av metodeverket og annet som gir gevinst i form av flere oppdrag og enda bedre gjennomføring. Hvis vi skal la ressursene bli lånt ut til svært lav pris til verdig trengende, så vil det innebære en betydelig kostnad for bedriften. Samtidig vil det naturligvis ha en potensielt stor effekt hos mottakeren, som kanskje ikke har økonomi til å leie inn spesialister på prosjektstyring, rekruttering eller annet som Habberstad driver med.

XL: Det er ikke mange forslag i denne kategorien. Et av forslagene som har størst spennvidde er dette: "Flere faller utenfor arbeidslivet - i topp og i bunn. Kan vi ta en rolle her?". Habberstad har lang erfaring i å bistå virksomheter med å finne den rette kandidaten for en ledig jobb. Men hva med de som ikke ble valgt? For hver person som får et tilbud er det mange som ikke får det. Etter mange nok avslag vil selv de sterkeste begynne å tvile på seg selv. Dette gjelder på bunnen av stillingshierarkiet, der mange ikke kommer inn i den første jobben fordi de aller fleste arbeidsgivere vil foretrekke en  erfaren kandidat fremfor en som kommer med ferske eksamenspapirer, eller kanskje er uten utdannelse. Men det gjelder også i toppen av hierarkiet, der det blir veldig tydelig for mange at fra toppen går alle veier nedover. Det er ikke så rent få som får føle på at de kan ha for mye erfaring til at den blir verdsatt, at alderen brukes som argument i seg selv eller at man regnes som overkvalifisert. Habberstad har erfaring fra en del saker der vi har bistått bedrifter i nedleggingsprosesser. Vi har kunnet gi viktige bidrag til svært mange som er blitt overtallige og som har kommet over i nye karrierer. Men dessverre er dette en utfordring der det er ubegrenset behov for å bidra.

Vi har ikke konkludert når det gjelder Habberstads samfunnsansvar. Kanskje kommer dette til å være en prosess som tas opp jevnlig til ny vurdering og der våre tanker om samfunnsansvaret utvikler seg mye over tid.

Men ett forslag til praktisk samfunnsansvar kom helt på tampen, og fikk stor oppslutning umiddelbart: Vi bør alle sammen ta influensavaksinen. Det gir lavere sykefravær og bedre verdiskaping for den enkelte, og det bidrar til å begrense spredning av en sykdom som faktisk koster svært mange menneskeliv, i gjennomsnitt ca. 900 liv i Norge hvert år.

Dette tiltaket sender vi videre, som oppfordring, til alle bedrifter. Og det gjør vi helt gratis!

Svein Hansen

Svein Hansen har spesialisert seg innen IKT-strategier, anskaffelse og innføring av IKT-løsninger, test- og prosjektledelse, leverandørstyring og gevinstrealisering.

Relaterte artikler