Endringer og nyinvesteringer skal lykkes hvis de først settes i gang. De fleste virksomheter vil ikke være tjent med å kaste seg over alt som er nytt bare fordi det er nytt. Det kreves nøktern analyse og realistisk risikoforståelse. Med dette på plass ligger det til rette for suksess.

Risikoen er betydelig, både ved å sitte stille og ved å gjøre større endringer. Dette gjelder spesielt for de virksomheter som må generere inntektene selv. Men også de som får inntektssiden dekket gjennom offentlige bevilgninger tenker heldigvis, og oftest, slik.

Kravene endrer seg, og den som ikke tilpasser seg - eller selv sørger for endringene - vil før eller siden bli utkonkurrert. Dette krever nye forretningsmodeller, kostnadsbesparelser, høyere effektivitet i alle ledd. Og det er prosjekter som tar deg fra den gamle modellen til den nye.Mann_med_eske

I den tradisjonelle prosjektlederrollen var vi vant til at kundene stilte disse spørsmålene allerede før kravene var skissert, og det forekommer fortsatt:

  • Når er det ferdig?
  • Hva vil det koste?

I noen tilfeller er det mulig å gi kvalifiserte svar, men som oftest ligger det spenninger og konfliktstoff allerede på dette tidlige stadiet. Uten gode ønskelister, helst nøyaktige spesifikasjoner, er det umulig å svare på slike spørsmål, og bare det å komme frem til et noenlunde godt svar vil kreve betydelig arbeid.

Motspørsmål av typen "hvor mye koster et hus" eller "hvor stor er en fisk" kan bidra til å illustrere at man ikke kan gi svar uten videre. Men det bidrar ikke alltid til god stemning.

En smidig og erfaren prosjektleder vil kunne bidra til å avklare forutsetningene for et mulig prosjekt, uten at det brukes unødvendig mye tid og ressurser.

En viktig del av dette arbeidet dreier seg om å utvikle kundens forståelse for hva prosjektet skal oppnå og til å bevisstgjøre alle parter om behovet for dyp og langvarig involvering i den utviklingsprosessen som skal skje. Modenheten for prosjekt- og endringsarbeid er ulikt fordelt, og digitaliseringsprosjekter stiller spesielt høye krav til smidighet fra alle parter. Uten tilstrekkelig modenhet på dette feltet vil ikke varene bli levert.

Tiden da prosjektgruppen kunne ta med kravspesifikasjonen, låse seg inne, og først komme ut fra laboratoriet når produktet var ferdig utviklet - på tid og kost, naturligvis - er forlengst forbi. Hvis vi noengang har vært der. Å levere det kunden ønsket seg, og beskrev i spec'en, for to-tre år siden, vil neppe bli møtt med jubel i dag. Behovene endrer seg altfor raskt til at dette kan fungere nå.

I dag handler det vanligvis om en rekke små leveranser som hver for seg leverer noe nyttig, og som forhåpentligvis passer inn i et større bilde. Det store bildet tegnes ved hjelp av forretnings- og systemarkitekturer. De små leveransene drives frem som smidige utviklingsløp der det er kort vei fra spesifikasjon til test og utrulling, ofte med eksperimentelle forsøk underveis. Læringen som skjer gjennom de små stegene er vel verd strevet.
Håndtering av risiko er like viktig som kostnadskontroll. Endrings- og forbedringsforslag mottas med takk i hele prosessen. Det hele har vel så mye preg av porteføljestyring som tradisjonell prosjektstyring, og utviklingsfasen og driftsfasen smelter i noen virksomheter sammen i en ny type IT-avdeling uten skarpt skille mellom de to tradisjonelle fasene.

Vi ser ofte at det er stor avstand mellom oppdragsgivernes forståelse for prosjektoppgavene og den forståelsen systemfolk har for samme prosjekt. Dette er delvis på grunn av at oppdragsgiverne har lett for å tenke i "fossefallsmodeller" med klare milepæler, frister og kostnadsrammer, mens de som skal lage løsningen i større grad ser behovet for kontinuerlig læring og eksperimentering.

Forståelsen for smidig utvikling, endringsledelse, arkitektur og effektiv kommunikasjon med oppdragsgiverne - alt dette inngår som viktige elementer i prosjektledelse anno 2017. Våre prosjektledere har vist i en lang rekke prosjekter at nettopp dette er Habberstads særmerke.