<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=498504343650697&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
/ 20.04.2023 Bærekraft

Hvordan bruke data til bærekraftstiltak

Abonner på nyhetsbrev

Hvordan bruke data til bærekraftstiltak som virker 

Bærekraft har blitt et stadig viktigere tema i både offentlig og privat sektor, og åpenhetsloven spesielt, har satt fortgang på det sosiale aspektet av bærekraft. Organisasjoner er under økende press for å redusere sitt karbonavtrykk, minimere avfall og fremme sosialt ansvar. En måte å nå disse målene på er gjennom effektiv bruk av data. Ved å utnytte muligheter i informasjonen vi behandler, kan organisasjoner få innsikt i driften og identifisere forbedringsområder. Dette kan føre til mer effektive bærekraftstiltak som har en målbar effekt. Men bruk av data til bærekraftsinitiativ krever imidlertid nøye vurdering og planlegging for å sikre at dataene er nøyaktige og relevante. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de viktigste hensynene for å bruke informasjon til å drive bærekraftinitiativer som fungerer.

Data skiller seg fra andre eiendeler. De fleste organisasjoner anerkjenner dataene sine som en ressurs, men de er langt fra datadrevne. Mange vet ikke hvilke data som kan hjelpe virksomheten i deres bærekraftsinitiativer.

For å oppnå bærekraftsmålene, samler organisasjoner inn, lagrer, behandler, beskytter, analyserer og vedlikeholder dataene relatert til deres miljøpåvirkning, sosiale ansvar og økonomiske resultater (ESG). Det innebærer å administrere data fra ulike kilder på en strukturert måte for å sikre nøyaktighet, konsistens og tilgjengelighet. Databehandling spiller en kritisk rolle i bærekraft ved å gi organisasjoner verktøyene og innsikten de trenger for å ta informerte beslutninger og drive effektive bærekraftinitiativer.

For å bruke data effektivt, er det avgjørende å identifisere de viktigste bærekraftsmålene for en organisasjon. Disse målene vil variere avhengig av bransje, størrelse på organisasjonen, geografisk lokasjon, børsnotert eller privat selskap, og andre forhold. Noen vanlige ESG-målingsindikator som brukes på miljøsiden inkluderer blant annet klimagassutslipp, energibruk, vannforbruk, avløpsvann og avfalls­generering. Under sosiale forhold kommer blant annet ansattes og arbeideres arbeidsforhold i hele leverandørkjeden, inkludert mangfold og likestilling, og oppfyllelse av menneskerettigheter. På økonomi behandles informasjon om styrets og ledelsens sammensetning, kollektive arbeidsordninger, korrupsjon, rapportering og åpenhet. Disse målingsindikatorene vil bli målt mot andre selskaper i samme bransje.

For et produksjonsselskap kan det være lurt å spore karbonutslipp, energibruk og vannforbruk. Alternativt, for et detaljhandelsselskap, kan det være lurt å spore innsatsen for å redusere avfall og drive frem bærekraftig innkjøpspraksis.

 

7 trinn til hvordan dere kan identifisere områder om forbedring av bærekraft i deres organisasjon:

  1. Gjennomføre interessentanalyse:
    Organisasjonen bør engasjere seg med sine interessenter, inkludert ansatte, kunder, leverandører og samfunnsgrupper, for å forstå deres bærekraftsforventninger og samle tilbakemeldinger om organisasjonens bærekrafts­ytelse.
  2. Gjennomfør en vesentlighetsvurdering:
    En vesentlighetsvurdering er en evaluering av de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av et bestemt prosjekt, produkt eller prosess. Organisasjonen bør gjennomføre en vesentlighetsvurdering for å identifisere dens nåværende bærekraftstiltak og områdene som trenger forbedring.
  3. Sett bærekraftsmål:
    Organisasjonen bør sette bærekraftsmål som stemmer overens med verdiene og interessentenes forventninger. Målene skal være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART). Måling i seg selv er en kunst. Målingene bør være objektive bevis som gir et rimelig nøyaktig og pålitelig bilde av nåværende ytelse.
  4. Analyser data:
    Organisasjonen bør analysere data om ressurs­bruk, avfallsgenerering, klimagassutslipp, sosiale forhold og andre bærekrafts indikatorer for å identifisere trender, områder med ineffektivitet og muligheter for forbedring.
  5. Referanse mot industristandarder:
    Organisasjonen bør måle sin bærekraftsytelse mot industristandarder og beste praksis for å identifisere områder med relativ svakhet og muligheter for forbedring.
  6. Iverksette bærekraftsinitiativer:
    Basert på vesentlighetsvurdering, dataanalyse, interessentanalyse og benchmarking, bør organisasjonen utvikle og gjennomføre bærekrafts initiativer som adresserer bærekrafts utfordringene og muligheter for forbedring.
  7. Overvåke og rapportere fremgang:
    Organisasjonen bør overvåke og rapportere fremgangen mot sine bærekraftsmål og -initiativer for å sikre kontinuerlig forbedring og ansvarlighet overfor sine interessenter.Vesentlighetsvurdering

Når en organisasjon har identifisert de viktigste områder for bærekraft, kan relevante data begynne å samles inn og analyseres. Data samles over tid for å måle fremgangen mot disse bærekraftsmålene. Ved å spore ressursbruk, utslipp, avfallsgenerering, sosiale forhold og etterlevelse, kan en organisasjon identifisere trender og anomalier, spore ytelse over tid, måle effektiviteten i ulike bærekrafts initiativer, identifisere forbedringsområder og iverksette tiltak for å redusere miljøpåvirkning.

En produksjonsbedrift kan for eksempel identifisere at produksjonsanlegget bruker betydelig mer energi under høye produksjonsperioder. Denne informasjonen kan deretter brukes til å utvikle strategier for å redusere energibruken i disse tider, for eksempel optimalisering av produksjonsplaner eller oppgradering av utstyr.

Ved å overvåke og evaluere fremgangen regelmessig vil det hjelpe med å identifisere eventuelle problemer tidlig, identifisere områder der organisasjonen trenger å forbedre seg og gjøre nødvendige justeringer av dens strategi.

Databehandling gjør det mulig for beslutningstakere å få tilgang til relevant, nøyaktig og oppdatert informasjon om bærekraft. Med innsikten fra dataanalysen, kan en organisasjon begynne å utvikle en datadrevet bærekraftstrategi. Denne strategien bør sette søkelys på de viktigste mål for bærekraft og bør identifisere spesifikke handlinger som kan iverksettes for å forbedre bærekrafts­ytelsen.

For eksempel hvis en bedrift har identifisert at forsyningskjeden deres er en betydelig kilde til karbonutslipp, kan det være lurt å utvikle en strategi for å få leverandørene til å redusere utslippene sine. Dette kan innebære å sette mål for leverandører, gi opplæring og støtte, eller tilby insentiver for bærekraftig praksis.

Å bruke data til bærekraftsinitiativer er et kraftig verktøy som kan hjelpe organisasjoner med å redusere miljøpåvirkningen, minimere avfall og fremme sosialt ansvar. Ved å identifisere de viktigste bærekrafts­målene, kan en organisasjon samle inn og analysere relevante data, utvikle en datadrevet bærekraftstrategi, overvåke og evaluere fremgangen til organisasjonen. Data kan bidra til å drive effektive bærekraftinitiativer.

Det er imidlertid viktig å huske at data bare er en del av historien. Bærekraft er en kompleks og mangefasettert problemstilling som krever en helhetlig tilnærming. Rapportering er et viktig verktøy for å måle, kommunisere og samarbeid. Bærekraftsrapportering gjør det mulig for organisasjoner å kommunisere deres miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG)-påvirkninger til interessenter og det bredere samfunnet. Organisasjoner må også vurdere de sosiale og etiske implikasjonene av deres bærekraftsinitiativer. og engasjere interessenter i prosessen for å sikre at deres innsats er på linje med behovene og verdiene til deres lokalsamfunn.

 

Lenker

Hoan Pham

Pham har over 10 års erfaring med å innføre master data i prosjekter og virksomheter. Pham mener at for å tilpasse seg endringer, må virksomheter utnytte data, nye teknologier og nye måter å jobbe og samarbeide på. Pham har god forståelse for hvordan teknologi kan brukes i forbindelse med masterdata og prosesser for å støtte forretningens behov, og at masterdata er grunnlaget for digital transformasjon.

}