Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. Statnett har ansvar for å sikre en stabil strømforsyning til hele landet og å koordinere kraftutvekslingen med andre land. Statkraft produserer og selger fornybar energi fra vann, vind, sol og gass, og er i dag Europas største produsent av vannkraft og en global aktør innen energimarkedet. Alle tre benytter kraftmarkedsmodeller daglig - dette er matematiske verktøy som står sentralt i en rekke prosesser, fra kortsiktig planlegging av strømproduksjon til utbygging av kraftsystemet, beredskapsplanlegging og mye mer.

Dagens kraftmarkedsmodeller har lenge levert gode analyser av kraftmarkedet, men fremtidens kraftmarked med tettere integrasjon mot det europeiske kraftmarkedet, strammere utslippsmål og mer ustabile energiformer krever nye løsninger. Et mer integrert energisystem krever modeller som tar hensyn til samspillet mellom kraftmarkedene og som kan omfatte flere kraft- og fleksibilitetskilder. Samtidig er det behov for å forenkle manuelle rutiner rundt kjøring av modeller, datamanipulasjon og konvertering gjennom et felles rammeverk for utvikling og kjøring av modellene. 

Det hastet med å få på plass nye arbeidsverktøy

Det ble etablert et forprosjekt for felles anskaffelse av fremtidens kraftmarkedsmodell og modellrammeverk, og Habberstad ble engasjert som prosjektleder og strategisk rådgiver i forprosjektet.

Samarbeidsprosjektet skulle utrede muligheten for å gjennomføre en felles anskaffelse av disse verktøyene. Konseptfasen av prosjektet skulle avklare hvorvidt samarbeid var den mest hensiktsmessige måten å løse de felles behovene på, og i så fall hvordan man best kunne samarbeide. Sentrale spørsmål i utredningsarbeidet var hvilke mulige organiseringer av samarbeidet man kunne legge til grunn og hvordan disse påvirket måloppnåelsen og hva som var teknisk og praktisk mulig.

Prosess og løsning 

Habberstad startet med å strukturere forarbeidet som allerede var gjort og utarbeidet en prosjektplan basert på prosjektveiviseren og PRINCE2-metodikken. Det ble lagt en plan for konseptfasen som innebar en rekke arbeidsmøter for å avdekke behov, muligheter og begrensninger. Samtidig ble juridisk bistand leid inn for å vurdere hvordan partene best kunne samarbeide om utvikling, eierskap og drift av IT-løsninger, samt juridiske implikasjoner av ulike samarbeidsformer.

For å sikre at markedet var forberedt på et eventuelt samarbeid om fremtidige konkurranser ble det gjennomført markedsdialog. Målet var å samle tilbakemeldinger fra bransjens leverandører om hvordan partene burde gå frem for å løse behovene sine og hvorvidt utfordringene kunne løses via felles konkurranser. Det ble holdt en dialogkonferanse hvor partenes behov ble presentert og innspill ble samlet inn. Deretter kunne interesserte leverandører bidra med skriftlige innspill til prosjektet og det ble gjennomført en-til-en-møter med alle interesserte leverandører.

Resultatet  

Resultatene fra det samlede arbeidet ble presentert i en juridisk rapport, en rapport fra markedsdialogen og en konseptutredning som viste ulike måter å realisere behovene på, samt drøftet estimater av kostnad og gevinster. Konseptutredningen konkluderte med at et samarbeidsprosjekt ikke ville være den beste måten å realisere behovene. Rapportene ga likevel stor verdi til virksomhetene og leverandører av kraftmarkedsmodeller, og la grunnlaget for interne prosesser.

I stedet for en felles anskaffelse førte prosjektet til etablering av et faglig nettverk for virksomheter som arbeider med kraftmarkedsmodellering. Økt dialog mellom virksomhetene har blitt vurdert som svært verdifullt og noe som vil øke kvaliteten på arbeidet med kraftmarkedsmodellering og som vil ha store gevinster for virksomhetene og samfunnet for øvrig.